Øyeblikk

1. Over Skogene

2. Vokteren av skogen

3. Berg- og dalbane

4. Øyeblikk

5. Kraften av ord

2. Vokteren av skogen

Og igjen løper jeg gjennom skogen om natten,
allerede våknet fra drømmer i flere timer.
tenker på deg, på ditt gyldne hår,
på det vakre glimtet som var i øynene dine.
jeg vet du er redd, men har det ikke flere ganger falt deg inn
at alt du alltid har søkt etter – det er jeg.
Noe som ikke ønsker å være det han ikke er,
og noen som når han sier: "jeg elsker deg" – virkelig savner deg.

Jeg hadde en drøm, en drøm, drøm, drøm,
og jeg ønsket den var sann, så sann, sann, sann, sann.
Jeg lå innhyllet og lykkelig i blond englehår.
Men da jeg våknet var jeg alene, og du ikke der, ikke der, ikke der.

Gjennom deg så jeg noe, du kalte det tro,
og jeg anerkjente dette også - gjennom deg og i dine øyne.
Ordrene "vi vil aldri sees igjen" var som stikk i hjertet,
jeg løp tilbake inn i skogen, under tårer og smerte.
Hver dag vi ikke sees, flytter du deg lenger bort,
jeg ville gitt opp alt for deg - og det med glede.
Jeg ville bære deg på hendene og legge deg på roser,
hjelpe deg i tider når du ikke vet videre og redde deg fra mareritt.

Jeg hadde en drøm, en drøm, drøm, drøm,
og jeg ønsket den var sann, så sann, sann, sann, sann.
Jeg lå innhyllet og lykkelig i blond englehår.
Men da jeg våknet var jeg alene, og du ikke der, ikke der, ikke der.

Men hva er disse linjene, bare blekk på papir, bare blekk på papir. Jeg løper alene gjennom skogen og du er ikke her, er ikke lenger her, ikke lenger her. 

Jeg hadde en drøm, en drøm, drøm, drøm,
og jeg ønsket den var sann, så sann, sann, sann, sann.
Jeg lå innhyllet og lykkelig i blond englehår.
Men da jeg våknet var jeg alene, og du ikke der, ikke der, ikke der.

Jeg hadde en drøm, en drøm, drøm, drøm,
og jeg ønsket den var sann, så sann, sann, sann, sann.
Jeg lå innhyllet og lykkelig i blond englehår.
Men da jeg våknet var jeg alene, og du ikke der, ikke der, ikke der.

bare blekk på papir,
bare blekk på papir,
bare blekk på papir.


Der Hüter des Waldes
Und wieder laufe ich nachts durch den Wald, 
bereits seit mehreren Stunden von Träumen geweckt.
Denke an dich, an Dein goldenes Haar, 
an den schönen Glanz, der in Deinen Augen war. 
Ich weiß, du hast Angst, aber ist dir nicht aufgefallen, 
dass alles, wonach du immer gesucht hast – ich bin. 
Jemand, der nicht sein möchte, was es nicht ist, 
und jemand, der wenn er: "Ich liebe dich" sagt – Dich wirklich vermisst.

Ich hatte einen Traum und ich wünschte, er wäre wahr, so wahr. Ich lag eingehüllt und glücklich in blondem Engelshaar. 
Aber als ich aufwachte, war ich allein, und Du warst nicht da.

Durch Dich sah ich etwas, du nanntest es Glauben, 
und ich erkannte dies auch - durch Dich und in Deinen Augen. Die Worte "wir werden uns niemals wiedersehen" waren wie ein Stich ins Herz, ich rannte zurück in den Wald, unter Tränen und Schmerz.
Jeden Tag, an dem wir uns nicht sehen, entfernst du Dich weiter von mir, ich würde alles für dich aufgeben - und das mit Freude. Ich würde Dich auf Händen tragen und Dich auf Rosen betten, Dir in Zeiten helfen, wenn du nicht weiter weißt und Dich aus Albträumen retten.

Aber was sind diese Zeilen, nur Tinte auf Papier. Ich laufe alleine durch den Wald und Du bist nicht hier.

nur Tinte auf Papier.

3. Berg- og dalbane

Hennes blikk stivt fremover, kjærligheten fast i hånden,
men mye sterkere var frykten enn hun plutselig forsvant.
Ung og naiv ville hun leve fritt,
og ga over nattenbort sin lykke.

Livet, livet er som en berg-og-dal-bane,
Med hodet, med hodet,
gjennom veggen og likevel forsvunnet.

Hun tenker ofte på hamog hv0ordan han forførte henne,
inngangen til sommerfuglene i magennår hver fiber i kroppen hennes vibrerte.
Det som gjenstår er minnerom en uforglemmelig tid,
og tributen man girfor en gnist av frihet.

Livet, livet er som en berg-og-dal-bane,
Med hodet, med hodet,
gjennom veggen og likevel forsvunnet.

Uansett hvor mange ganger du feiler, finnes det alltid en vei.
Fortsett å kjøre, videre, videre, følger det en ny sti.

Fortsett å kjøre, videre, videre, følger det en ny sti.

Livet, livet er som en berg-og-dal-bane,
Med hodet, med hodet,
gjennom veggen og likevel forsvunnet.

Livet, livet er som en berg-og-dal-bane,
Med hodet, med hodet,
gjennom veggen og likevel forsvunnet.

det følger en ny vei


Achterbahn
Ihr Blick starr nach vorne, die Liebe fest in der Hand, aber viel stärker war ihre Angst, bis sie plötzlich verschwand. Jung und naiv wollte sie frei leben und gab über Nacht ihr Glück auf.

Das Leben ist wie eine Achterbahn, 
mit dem Kopf durch die Wand und trotzdem verfahren.

Sie denkt oft an ihn und daran, wie er sie verführte. Die Schmetterlingen im Bauch, als jede Faser ihres Körpers vibrierte. Was bleibt sind Erinnerungen an eine unvergessliche Zeit und den Tribut, den man für einen Funken Freiheit zollt.

Egal wie oft du scheiterst, es gibt immer einen Weg. Fahr weiter, weiter, weiter, es folgt ein neuer Pfad.

Fahre weiter, weiter, weiter, es folgt ein neuer Weg.

Es folgt ein neuer Weg

4. Øyeblikk

Du er der, se på meg, kom og se inn i ansiktet mitt.
der hvor mitt smil var, er mørket nå lyset.
Slå, slå mot veggen til den sakte går i stykker.
Hvor hvor er Gud, han hjelper deg ikke.
Du tenker på hva som skjer, kom ikke så overdrevent.
En gang var jeg sterk før alt begynte.
Jeg fremstilte meg slik du ville ha meg.
Men det går ikke, du tar bort stoltheten min.

La meg gå nå, du vil aldri forstå.
Forstå hva som drev meg, se hva som nå er igjen av oss.

Øyeblikk, øyeblikk, øyeblikk som dette,
Dager, dager, dagene blir verre Øyeblikk.
Øyeblikk, øyeblikk, øyeblikk som dette,
virkning, øyeblikk som dette.

Du er borte, ja, det gjør vondt, men jeg er ikke trist.
min vei er fortsatt lang, jeg må finne meg selv.
Rødt, rødt flyter, blodet strømmer, ansiktet er forvrengt.
Skjæring Skjæring inn i huden, ja jeg må kjenne meg selv.
Full gass gjennom natten, ser rett frem,
En feil for mye, drevet av sinne.
Jeg går rett frem og så treffer det meg tilbake.
Et liv i frykt, søken etter lykke.

I øyeblikk som disse, der man løper inn i vegger til man ikke lenger er ved sansene, og ikke vet hvor man skal flykte.

Øyeblikk, øyeblikk, øyeblikk som dette,
Dager, dager, dagene blir verre Øyeblikk.
Øyeblikk, øyeblikk, øyeblikk som dette,
virkning, øyeblikk som dette.

Ingenting gjensto, jeg er død og ja "bare" innvendig.
Veien er målet, alene står jeg med meg selv.
Hvit, hvit er glansen av det dystre lyset.
Huden er arrdannet, men under heles jeg.
Alltid undervurdert, ser man ikke det på meg, Hva jeg nå kan skape av sinne og blod.
Jeg er så langt borte, for deg bare som et skyggebilde.
Av frykt ble det mot, og derfra steg kraften.


Moment
Du bist da, schau mich an, komm und schau in mein Gesicht. Dort wo mein Lächeln war, ist jetzt das Dunkellicht. Schlag gegen die Wand bis sie langsam zerbricht. Wo ist Gott, er hilft dir nicht. Du denkst, was ist los, komm stell Dich nicht so an. Einst war ich stark, bevor alles begann. Ich verstellte mich wie Du mich haben wolltest. Aber es geht nicht, du nimmst mir meinen Stolz.

Lass mich jetzt doch gehen, Du wirst es nie verstehen.
Verstehen was mich antrieb, sieh was nun von uns blieb. 

Momente wie dieser, die Tage werden schlimmer Momente wie dieser, Ursache - Wirkung, Momente wie dieser.

Du bist weg, ja, es tut weh, aber ich bin nicht traurig.
Mein Weg ist noch lang, ich muss mich selbst finden.
Rot fließt, Blut fließt, das Gesicht ist verzerrt.
Schneide in die Haut, ja ich muss mich selbst spüren.
Mit Vollgas durch die Nacht, den Blick geradeaus,
Ein Fehler zu viel, getrieben von Wut.
Ich fahre geradeaus und dann schlägt es mich zurück.
Ein Leben voller Angst, die Suche nach Glück.

In Momenten wie diesen, in denen man gegen Wände läuft, bis man nicht mehr bei Sinnen ist und nicht weiß, wohin man fliehen soll.

Nichts ist übrig geblieben, ich bin tot und ja "nur" innerlich.
Der Weg ist das Ziel, alleine stehe ich zu mir selbst.
Weiß ist der Glanz des düsteren Lichts.
Die Haut ist vernarbt, aber darunter heile ich.
Stets unterschätzt, weil man es mir nicht ansieht, was ich jetzt aus Wut und Blut erschaffen kann.
Ich bin so weit weg, für dich nur wie ein Schatten.
Aus der Angst wurde Mut, und von daraus stieg die Kraft.

5. Kraften av ord

Hun sitter ofte der og leser ordene,
og er fengslet av stedene,
hun kommer til med egen kraft,
som hun på få skritt oppnår. 

lytt til makten av ord 

Dine ord danner fjærformer,
fra setninger blir en drøm født, en drøm født.
det som bærer dem tilbake til livet,
for dem var det ennå ikke for sent, ikke for sent.
for dem var det ennå ikke for sent, ikke for sent. 

Lammelse av ensomhet i lang tid,
depressjonen i full gang.
Innsnødd av sitt teppe,
ing har noen noensinne brutt igjennom. 

lytt til makten av ord

Dine ord danner fjærformer,
fra setninger blir en drøm født, en drøm født.
det som bærer dem tilbake til livet,
for dem var det ennå ikke for sent, ikke for sent.
for dem var det ennå ikke for sent, ikke for sent.

Håpet trekker henne ut av linjene,
hvor blikkene hennes hviler.
Lengselen holder henne i hånden,
tar mer og mer av forstanden hennes.

lytt til makten av ord, 
lytt til makten av ord, 
lytt til makten av ord

Dine ord danner fjærformer,
fra setninger blir en drøm født, en drøm født.
det som bærer dem tilbake til livet,
for dem var det ennå ikke for sent, ikke for sent.
for dem var det ennå ikke for sent, ikke for sent.

Dine ord danner fjærformer,
fra setninger blir en drøm født, en drøm født.
det som bærer dem tilbake til livet,
for dem var det ennå ikke for sent, ikke for sent.
for dem var det ennå ikke for sent, ikke for sent.


Die Macht der Worte
Sie sitzt oft dort und liest die Worte, 
und ist gefesselt an die Orte, 
an die sie kommt mit eigener Kraft, 
die sie mit wenig Schritten schafft.

Hör die Kraft der Worte

Deine Worte bilden Federformen, 
aus Sätzen wird ein Traum geboren,
was sie zurück ins Leben trägt, 
für sie war es noch nicht zu spät.

Gelähmt von Einsamkeit schon lange,
die Depression in vollem Gange,
Von ihrer Decke eng umschlungen,
keiner ist je zu ihr durchgedrungen.

Die Hoffnung zieht sie aus den Zeilen,
auf denen ihre Blicke weilen,
die Sehnsucht hält sie in der Hand,
raubt mehr und mehr ihren Verstand.

© RavRavn.art | Nick Rossmann | Alle Rechte vorbehalten. 

Wir benötigen Ihre Zustimmung zum Laden der Übersetzungen

Wir nutzen einen Drittanbieter-Service, um den Inhalt der Website zu übersetzen, der möglicherweise Daten über Ihre Aktivitäten sammelt. Bitte überprüfen Sie die Details in der Datenschutzerklärung und akzeptieren Sie den Dienst, um die Übersetzungen zu sehen.